På St Jørgen er en direkte fortsettelse av Professor Hieronimus, og er utgitt samme året,
Denne romanen skildrer hennes opplevelse av å være en frisk kvinne på et sinnssykehus. Hun beskriver også i stor grad pasientene hun møter, og deres situasjon.
Romanen begynner med Else sin vei mot sinnssykehuset. Hun blir ført av en vennlig gammel kone, som lik som de fleste ikke anser Else som sinnssyk. Else kvir seg av tanken om at overlegen på St Jørgen skal være som Hieronimus, og lurer på om hun skal havne i en celle igjen. Men konen forsikrer henne om at overlegen er ytterst elskverdig, og
i en celle havner hun ikke.
Fremme ved St Jørgen møter hun sin overlege, og stemningen mellom dem er lett og humoristisk. Else uttrykker sitt sinne ovenfor Hieronimus, men overlegen er ikke så interessert i å snakke om ham. Han viser værelset hennes i stedet for, som er et smalt og lite
luksuriøst rom, men heldigvis ikke en celle. Spiserommet og dagligstuen er også bedre enn
forventet, men viktigst av alt føler hun en trygghet i sin nye overlege.
Hennes møte med pasientene minner henne derimot om tilværelsen på 6 avdeling. Hun hører skrik og skrål i gangene, og søvnen uteblir.
Fru Seneke er en gammel kone på 76 år. Ansiktet hennes vekker ingen sympati hos Else, og hun er bitter og sint på personale Else setter så høyt. For både sykepleierne og reservelegen er får Else en god tone med. Men besettelsen av Hieronimus eier ingen grenser, og hun snakker om ham hver gang muligheten byr seg.
Om natten hører hun Fru Hall synge vuggesanger i akkompagnement med fru Hendersons skriking, og tankene går til sønnen Tage. Hun er svært urolig, og har samtidig smerter i sin tann, da hun ikke fikk oppsøke tannlege hos kjære Hieronimus. En følelse av håpløshet og redsel slår henne.
Dagen etter møter hun en ung pike, frk Thomsen, som så gjerne vil gå en tur med henne. Også frk Thomsen bærer nag til overlegen og sykepleierne.
Hun er blant annet overbevist om at de stjeler fra...